Melkeallergi

Melkeallergi innebærer at man er allergisk mot proteinet som finnes i melken, og må ikke forveksles med laktoseintoleranse. Selv små mengder melk kan fremkalle en reaksjon hos allergiske. Omtrent 2-3% av alle barn har melkeallergi, men de fleste vokser allergien av seg før skolealder. Har man melkeallergi kan ingen produkter med melk spises eller drikkes, i motsetning til ved laktoseintoleranse. Melkeallergi er ikke en vanlig allergi, mens laktoseintoleranse er derimot mer alminnelig.

melkeallergi

Symptomer

Når barnet begynner med kumelkholdig kost, f. eks grøt eller morsmelktillegg kan det reagere med oppkast, diaré, kolikk, hudutslett eller pustebesvær. Barn har som regel mer enn et symptom, og for sterkt allergiske barn kan selv ørsmå mengder melkeprotein utløse alvorlige reaksjoner.

Hyppighet

Melkeallergi/-intoleranse opptrer først og fremst hos spedbarn og i småbarnsalderen. Melkeallergi forekommer hos ca 2-3% av alle spedbarn, men som nevnt er de fleste kvitt allergien når det er rundt 4-5 år.

Behandling

Det er viktig at du har fått stilt en diagnose hos legen før du begynner med diett. Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer. I tillegg vil det å ha kostrestriksjoner innebære andre ulemper for de fleste.

Behandling for melkeallergi blir da å starte med et kosthold der man unngår kumelk i alle former. Melkeprodukter kan prøves ut etter hvert, men gjør dette i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Melkefri kost

En melkefri kost innebærer at alle typer kumelk og melkeprodukter som ost, yoghurt, smør, fløte etc. må unngås fullstendig. Dette gjelder også matvarer og retter som inneholder selv den minste mengde melkeråstoff.  Dette kan gjelde f. eks margarin, farsemat av kjøtt og fisk, bakverk, sauser, supper og desserter. Det er viktig å lese ingredienslisten på matvarer nøye. Svært mange halvfabrikata og ferdigvarer inneholder melk i en eller annen form, dermed må man ofte lage maten fra bunnen av – fra rene, ublandede råvarer.

Introdusjon av melk i kostholdet

Når barnet nærmer seg skolealder vil de fleste ha begynt å vokse av seg melkeallergien. En kan da forsikig forsøke å introdusere melk i kosten. Prøv først margarin, smør, kjøttpålegg, brød og kjeks som inneholder melk. Dersom dette går fint kan man etter 3-5 uker prøve med sauser, supper og desserter som inneholder litt melk. Dersom også dette går fint, kan man etter noen uker forsøke med vafler, pannekaker, risgrøt etc. Går også dette fint kan man prøve melk, fløte, yoghurt. Tilslutt kan man introdusere hvitost. Helfete oster har lavere proteinnivå enn lettvariantene

Innhold av melkeprotein i mat

  • Morsmelkerstatning, 1,4 %
  • Fløte 2,1 %
  • Rømme 2,2 %
  • Matfløte 2,5 %
  • Biola 2,8 %
  • Cultura 2,9%
  • Helmelk 3,2 %
  • Skummet melk 3,3 %
  • Sjokolademelk, litago 3,3 %
  • Lettmelk 3,3 %
  • Yoghurt 3,6 %
  • Milkshake 4 %
  • Prim 6 %
  • Brunost 11 %
  • Fetaost med geitemelk 15,6 %
  • Mozzarella 27 %
  • Jarlsberg, Norvegia 27 %
  • Lettere oster, Jarlsberg, Norvegia, gulost 32 %
  • Parmesan 42 %
  • Gamalost 50 %

Erstatninger for melk, fløte etc.

Dette inneholder melk

  • creme fresh
  • fetaost
  • fløte
  • fløteis
  • kasein
  • kaseinat
  • kesam
  • kjernemelkspulver
  • krutonger
  • kumelk
  • kvark
  • laktalbumin
  • margarin
  • melk
  • melkeproteis
  • melkepulver
  • melketørrstoff
  • myse
  • mysepulver
  • ost
  • ostepulver
  • rømme
  • sjokolade
  • skummetmelkpulver
  • smør
  • strøkavring
  • syrnet melk
  • tørrmelk
  • yoghurt
  • yoghurtpulver

Denne listen er hentet fra NAAFs matparlør - Melk. 
Legg merke til at melkesukker ikke finnes på lista, dette er altså ikke et allergen.

 

melkeallergi
Allergikokken AS. Hilde Brenne Rugås, Øvre Stokkavei 19, 4023 Stavanger. Tlf 926 66 486 hilde.rugaas@gmail.com